Dette var nok et spørsmål
mange stilte seg da et par av BdB`s yngre medlemmer før
sesongstart -99 begynte å mase om penger og kom slengende
med italienske uttrykk og fraser. Ikke rart, før -98
sesongen var tifo et sjeldent syn på norske baner. I 99 var
tendensen klar, flere og flere supportergjenger opprettet
egne tifogrupper og satte av betydelige pengebeløp til
dette. En annen grunn til folks uvitenhet er at engelsk
Premier League, den utenlandske ligaen nordmenn kjenner
best, dessverre er så å si blottet for tifoarrangement.
Takket være tifogruppene er det i dag flere og flere som
kjenner til hva tifo er, men til de som fortsatt lurer
følger her en forklaring:
Tifo er en forkortelse for det italienske ordet for
supporter, tifosi. I dag brukes ordet verden rundt som en
betegnelse på arrangement fra fansen, som oftest ved
spillernes inntog på banen. Eksempler på tifo er
konfettiregn, bannere, kasteruller, mosaikk eller
pyroteknikk. Det var på 70- tallet at tifo oppstod i Italia.
Torinos fans ble kjent for å fyre opp en mengde nødbluss
under kampene, og flere fulgte snart etter. I dag er det
fortsatt italienerne, spanjolene og franskmennene som er de
ledende på dette feltet. I disse landene er det ikke uvanlig
at fansen maler gigantiske overhead flagg for hånd, ofte
mange hundre kvadratmeter store, med en påskrift ofte myntet
på motstanderen. Etter kampen kaster de flagget, for å så
lage et nytt til neste kamp.
AC Milans ultras
I Skandinavia er det imponerende å se hva de svenske
supporterne har fått til de siste årene. Selvom danskene med
Brøndby-Support (over 15.000 medlemmer) og fansen til FC
København i spissen etterhvert har blitt bra på tifo, er det
i Sveriges hovedstad Stockholm det skjer hvis man er
interessert i å oppleve arrangement i aller høyeste klasse.
Tifo har blitt en målestokk for styrkeforholdet mellom de
tre store "klackene" der, Djurgårdens Järnkaminerna, AIKs
Black Army og Hammarbys supportere. Stockholmsderbyene
trekker mellom 20.000 - 30.000 til Sveriges landskampsarena
Råsunda, og i forbindelse med disse derbyene får vi
tifo-show av høy internasjonal klasse.
Djurgårdens fans Järnkaminerna røyklegger Råsunda i et
derby mot Hammarby sesongen 1999.
Som jeg nevnte innledningsvis har norske tifoarrangement til
nå vært av varierende kvalitet. De som var først ute var nok
KanariFansen, som ble kjent for å hive gule og svarte
kasteruller inn på banen når Fugla entret gressmatta. Dette
har senere blitt gjort av de fleste norske supportere, også
av BdB som før cupens semifinale mot Moss i `98 brukte rundt
1.500 kasteruller. Også i cupfinalen kastet vi en del, men
jeg synes nok det i Moss var bedre. Som sagt var det KFL som
begynte, og snart fulgte Brannfansen etter. Alle som var på
Nadderud siste serieomgang i `97 husker hvilket utrolig skue
det var da flere titalls nødbluss og røykbomber ble fyrt av.
Ettersom NFF har vedtatt å forby bruk av pyroteknikk har
dette naturlig nok nesten forsvunnet, et håpløst forbud alle
som er opptatt av tifo kjemper imot. Pyroteknikk er helt
ufarlig forutsatt at det brukes riktig. I 2000 derimot fikk
vi se pyrotekniske show flere ganger da Kjernen, BST, Klanen
og Stabæk Inferno (2 ganger) ga blaffen i det håpløse
forbudet fra NFF ved å fyre opp røykbomber og bluss.
Som en prøveordning for denne sesongen har NFF utrolig nok
valgt å tillatte bruk av nødbluss og stjerneskudd under en
del restriksjoner. Så det blir spennende å se hvor mange
pyroarrangement de forskjellige tifogruppene klarer å få
til, Stabæk Inferno lover i hvert fall ett!
/Henrik